SV deltar nå i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I forbindelse med regjeringsforhandlingen foregår det en offentlig diskusjon om hva som er viktig. Avisen klassekampen er en viktig arena for hva som skal være viktig for SV.
I dag har de en sak (kun delvis publisert på nett). Hvor tre faglige tillitsvalgte Steinar Nørstebø, Heidi Larsen og Per Østvold er intervjuet og sier mye som jeg er enig i. Hovedbudskapet tolker jeg til å være noe slikt som at SV skal være et bredt orientert velferdsparti med stor vekt på hva som skjer i arbeidslivet.
Men som et, delvis artikulert, bakteppe for denne analysen ligger det at miljøpolitikk er en sektorpolitisk, sær- og enkeltsak. Klimakrisen er i gang, og under valgkampen møtte vi forskere fra Bjerknessenteret som mente at krisen kunne være verre enn det FNs klimapanel til nå har hevdet. Til tross for dette øker de norske utslippene jamt og trutt. Dette vil kunne føre til avskoging, tørke, flom som igjen vil føre til sult, sykdom, konflikter. Situasjonen skriker på politisk handling og effektive grep.
Valgresultatene til SV, Venstre og Krf. kan tyde på at det akkurat nå er lite velgeroppslutning å hente. Men dette kan jo ikke være et vesentlig argument for å kjempe for de politiske løsningene vi mener er viktige, riktige og nødvendige. Politikk handler vel om å kjempe for det man mener er riktig og klokt for fellesskapet? Om det var slik at popularitet var det eneste målet på politisk suksess, så burde man vel heller satset på tivolidrift.