Tanker fra blokken (ved Edvardsen i Dokken)

30/11/2009

Computertomografen, greipmaskinar og vår helse

Filed under: Muntert ment, Sosialisme — eedvardsen @ 13:20

Ordet helse får meg til å tenke på en comutertomograf. Jeg vet ikke hvorfor, men i min barndom stod det mye i Fremover om den nye computertomografen.

Jeg synest de så helt vanvittig ut å legge seg på ryggen, for så å bli kjørt inn i denne skumle maskinen. En slags totaltrommel for mennesker, og jeg så for meg at den ville leve sitt eget liv og ta kontroll over det stakkars mennesket som ble kjørt inn i kjeften på den.

Greipmaskinar er noe annet. Men felles er at de er selvstyrte roboter, som lever sitt eget liv. I fremtiden skal de visstnok holde til i havområdet utenfor Stavanger. I hvertfall om poeten Øyvind Rimbereids bok Solaris korrigert: blir sann.

I natt dei i slammen
Arbeider, miner greipmaskinar,
Dept undr bolgjerne
Undr siddybridgen,
Self-organising repairing hydropipes
Vid deirs simpl 8-funktionkroppar.
DEI er 123 stk., miner robot-
Arbeideren. 123 x 8 x algoritm
Er deirs breyn.
DEIRS kollectiven
Breyn er abstract
Og exist onli millom dei,
Som millom A og B
Or som millom ein odder human og aig
Ven wi spiik.

Nok om maskinfrykt. Denne posten handler jo egentlig om landet på andre siden av havet for greipmaskinane, nemlig Skottland, også om Geir-Ketil fra Narvik som jeg mener å huske kanskje jobbet med den computertomografen.

Forrige uke var han i hvert fall i Bergen og snakket om at vi kunne lære av Skottland.

Les en rapport om samme tema hos de facto.

27/11/2009

Gullgodt fra Høyre!

Filed under: Umerket — eedvardsen @ 23:48

Nyttårsaften får Bergen et kommunalt foretak (=KF) mindre. Bystyret kommer nemlig på sitt førstkommende møte 7. desember å gjøre et enstemmig vedtak om å legge ned Gullstølen Kjøkken, Bergen KF og overføre driften direkte til byrådsavdelingen for helse.

Etter forslag fra det Høyredomimerte byrådet i Bergen kommer bystyret til å erstatte selskapsstyring inspirert av det private næringslivet med en mer direkte politisk kontroll. Begrunnelsen er at det blir merutgifter med å ha styremøter og drive etter en selskapsmodell.

Det naturlige spørsmålet er om man ikke kunne bruke samme begrunnelse for å avvikle flere kommunale foretak. Er det for eksempel lønnsomt å både ha en vann- og avløpsetat, et kommunalt foretak som skal gjøre det praktiske med vann og avløp og en omfattende avtale og faktuereringssystem mellom disse to?

Jeg lurer, og derfor støtte jeg på mitt aller første finanskomitemøte denne merknaden fra Mathias Furevik fra Rødt :

Bystyret viser til at organisering som kommunalt foretak ikke har gitt de effekter en ønsket da en opprettet de kommunale foretakene i perioden 2000 til 2004. Bystyret ber om at KF-organiseringen i de enkelte etater evalueres og presenteres for bystyret i løpet av 2010 og at det utføres en kostnadsanalyse som viser de besparelser eller merforbruk KF-organiseringen har innebært.

PS
Den snart ett år gamle SV-rapporten ser ut til å bli stadig mer aktuell..

21/11/2009

«KUK»

Filed under: Umerket — eedvardsen @ 13:15

Jeg har lovet mine mange lesere en post om barneskolen, nærmere bestemt Beisfjord skole.

«KUK«, en av de siste dagene i siste og sjette klasse, så måtte jeg bare skrive dette ordet på en av de ellers rene toalettveggene. Jeg sliter enda med å forklare hvorfor jeg gjorde det. Akkurat slik man i hverdagen ofte sliter med å forklare hvorfor man sier og skriver det man skriver. For eksempel dette.

Sannsynligvis må jeg ha blitt inspirert av noen toaletter inne i Narvik under et eller annet kafebesøk en lørdag med min mor, men jeg kan ikke huske noen konkret mønstereksempel av ordet «KUK». Kanskje kan det ha vært på Domus-cafeen på Frydenlund.

Jeg vil ikke si det er et utelukkende negativt ord. Men det brukes ofte som skjellsord, og når det skriver på en toalettvegg, så forstås det stort sett som en negativ handling Hærverk.

Avsluting. Vi hadde selvsagt en avsluting med foreldre når det gikk mot slutten i sjette klasse. Og der husker jeg at frøken Bjørg framførte et kort dikt til hver elev (vi var bare tretten stykker). «Uff!» var et ord som gikk igjen i diktet om meg. Jeg kan ikke gjengi det nøyaktig, men det handlet om at jeg møtte ett hvert forslag med et «uff!». Også avlsuttet diktet selvfølgelig med at jeg egentlig ble med etter hvert, hun ville jo ikke kjøre fullstendig over meg.

Hvorfor si «uff» og hvorfor skrive «kuk» på toalettveggen? Hvorfor disse ordene? Hvorfor denne motstanden? Negativiteten?

Selvfølgelig vet jeg ikke. Men jeg har i ettertid opplevd å møte og møter flere både mannlige og kvinnelige frøken bjørger: – Hvorfor så negativ? Og noen av spørsmålene har jo vært helt betimelige. Negativitet og pessimisme kan jo overdrives og bli en alt går til helvete-fatalisme. En posisjon som til en viss grad en behagelig, man slipper å prøve å forandre og man blir aldri skuffet. Jeg tror at en slik alt-går-til-helvete-fatalisme (som ved julebordene kan omskapes til karnevalisme) har godt fotfeste i mange arbeiderklassemiljøer. Jeg skal ikke utlevere min min far,banearbeideren, for mye, men han pleide alltid å tippe at Mjølner tapte sine hjemmekamper med mellom 3 og 5 mål. Noe som jo kjent er sjelden i de øverste divisjonene av fotballen (hvor Mjølner engang befant seg).

«An urgent call for a new commitment to realism» er målet med Barbara Ehrenreich sin nyeste bok. For i motsetning til hva man kan få inntrykk av, så er det ikke motstand og negativitet som er problemet. Problemet er den positive tenkningens økende hegemoni. Ehrenreichs fortelling starter med hennes møte med Rosa bånd-bevegelsen som brystkreftpasient og ender opp med finanskrisen. Skal boken hennes utgis på norsk, så bør den kanskje utstyres med et eget etterord som tar for seg fredsprisutdelingen til den aktive krigsherren Obama.

«Jeg savner sprut i skrittet, og det lille smilet». En daværende kollega av meg ved Postens leggemaskinenhet, refererte til en samtale med sjefen. Vi stod i en betonghall med gjennomtrekk og kjørte reklamebrosjyrer ut i bunter via en maskin. Omdelingsenhet for omdelingsenhet (f.eks. Fana Team 5, Nordheimsund Bergen Sentrum Team 2 osv.) med størst mulig fart og presisjon. Jeg synes jobben var trist og miljødeleggende, men trengte pengene for å holde det gående. Og arbeidsoppgavene var kun i begrenset grad utviklende. Men sjefen mente altså at man burde smile!? Etter hvert fikk jeg sparken.

Skjebnens ironi ville ha det til at jeg etter flere års arbeidsledighet ble tvangssendt på et «avklaringskurs» av (den gang) Aetat i regi av Reaktorskolen (som hadde vunnet en anbudsrunde) som hadde leid inn Bergen Personal til å gjøre jobben som hadde kjøpt tjenester hos Orachel Coach and Consulting. Eier av selskapet og instruktør var tidliger postsjef (!), Rachel Spilden. Flere på kurset var langtidsledige med betydelige rusproblemer og å se Orakelet Rachel Spilden gå løs på noen av dem med budskap som: Du må stå opp, og din positive tenkning kan skaffe deg en jobb, var alt annet enn en positiv opplevelse.

«Positiv opplevelse»!? Positiv opplevelse er forresten et interessant uttrykk i denne sammenhengen. Ehrenreich påpeker at kvalitativt god og positiv er blitt synonymer, noe som sier noe om hegemoniet til den positive tenkningen. Hun siterer også en av de positive guruene:

Negative People SUCK!
That may sound harsh, but the fact is that negative people do suck. They suck the energy out of positive people like you and me. They suck the energy and life out of a good company, a good team, a good realation-ship. … Avoid them at all cost. (s.55)

Negativitet og det negative skal tydeligvis fordrives med alle mulige virkemidler, og som tidligere nevnt på denne bloggen, så ble jeg gjennom mitt arbeid utsatt for den verste positivitets-guruen jeg noensinne har møtt. Med det jeg vanskelig kan beskrive som noe annet enn mobbing. Veldig mye av hennes budskap kan plasseres inn i den positivits-idelogien som Ehrenreich beskriver. Og politiske partier er avhengig av folkelig oppsluting og derfor svært opptatt av å ha en nese for «hva som er i tiden». Det er nok derfor den positive-ideologien står såpass sterk i SV, kombinert med den sosiale bakgrunnen til velgerne og de tillitsvalgte (det er jo f.eks. utrolig interessant hvor sur og negativ Siv Jensen er og kan tilate seg å være).

Men det er jo selvsagt både latterlig og feil å plassere folk i to båser, de fleste av oss er forhåpentligvis både negative og positive avhengig av situasjonen. (Selv om de synlige med god inntekt og fleksible jobber, har flere grunner til å være positiv enn de usynlige som tjener lite og gjør jobbene med lav status). Og om motstrategien til positivitetsguruene er ikke å bli urealistisk negativ, og nærmest mure seg inne i Negativiteten. Nei, løsningen er jo selvsagt å bli realistisk, men det er jo selvsagt en ganske stor utfording å definere hva som er «realistisk».

NÅ er det på tide å komme seg ut: «Atter en vidunderlig dag i friluft med glade og snille barn venter – livet er hærlig!»

PSHvorfor skriver jeg nå dette? En hevn mot de positive? I Morgenbladet (s.27) reklamerer min venn, Øystein Vidnes, for Karl Ove Knausgård sin «Min kamp 2» og trekker fram mangelene på bitterhet og hevngjerrighet. Jeg tror jeg er fryktelig uenig med han. Bitterhet og hevngjerrighet bør få høyere kulturell status.

PPS Takk til partikamerat for boktips.

14/11/2009

Tatt av kraften

Filed under: Dagligliv, Miljø, Muntert ment — eedvardsen @ 15:58

Jeg kjente det måtte skje.
Kraften tok kontrollen over meg.

Og både jeg og sykkel deiset i bakken på Bergens Broadway.
På brosteinene mellom Logen og Ole Bull scene lå jeg uten en sko og med en blødende finger.

– Går det bra? Spurte en kvinne kledt i en svart kåpe. Heldigvis var det henne og ikke mannen med ljåen som sneiet forbi. Jeg mistenker alstå overhodet ikke den svartkledde kvinnen for å være en heks, men når jeg lå der utenfor det som pleier å være Festspillene i Bergen sin hjemmebane med en blødende finger, så kunne ikke la være å tenke på Anna Pedersdatter. Hun som kanskje var en heks.

– Ja. Svarte jeg og skammet meg noe forferdelig, fikk på meg skoen og hastet fra åstedet og det som med stor sikkerhet ikke var en heks.

Det har blitt en tradisjon med brostein i Bergen, og de er svært ofte under kulturminnevernets vinger. Men er det ikke en dårlig ide med brostein i en by hvor det så ofte regner?

Kanskje. Men det største problemet er vel at brosteinen virker som en liten del av en helhetlig strategi for å forhindre sykling i Bergen sentrum. Og det har vært vellykket: 3% av alle reiser i Bergen foregår med sykkel, mot 10% i Trondheim.

Det er vel nå på tide med en strategi for meg sykling?

Men på Bergens Broadway kommer det nok alltid å være brostein, der hjeper det nok med litt mindre fart og litt mere vett enn det jeg hadde i dag.

12/11/2009

Grønn samfunnsbygging

Filed under: Umerket — eedvardsen @ 23:41

No.

Er eg (omsider) ferdig med neste leiarartikkel til NaturVest.

Håper han blir godkjent av den strenge og dyktige redaktøren Petra Helgesen (som eg i tøtte augneblink kalle Helga Pedersen, sjøv om dei er ganske ulike. Ein likskap kan vere at det sikkert er litt same begge to, i og med at dei begge er frå Nord-Noreg).

Artikkelen har som mål å handle om noko så pompøst (men viktig) som grønn samfunnsbygging. Håper eg fikk det til.

God natt, og meld deg inn med å sende kodeord NATUR til 2077

PS
Du vil da få neste år gratis.

PPS
I morgon skal eg vaske huset, akkurat som eg har høyrt at han der Knausgård også driv med. Lysbakken også. Han vaske om laurdagane vert det sagt.

11/11/2009

Gromgutan

Filed under: Dagligliv, Muntert ment — eedvardsen @ 09:05

«I Afrika spelte de med stein!
Og dokker klage over at vi må spele med to balla!»

«Hodet!?
Hodet er jo det beste treffet.»

Vi spiller kanonball på Parken Ungdomskole (jeg lover at neste post skal handle om Beisfjord Barneskole), og kommentarene kommer med kraft i stemmen fra den tidligere offiseren og kroppsøvringslæreren. Mannen som startet hver time med oppstilling og melding fra en «sjersant» av hvert kjønn.

MANNEN
fortalte også med innlevelse om det polske krigsskipet Grom, og hvordan det hver morgen skjøt ned det tyske naziflagget på toppen av Fagernestøtta.Den britisk bygde båten deltok i kampen om Narvik i 1940. En kamp Nazi-Tyskland tapte, men det ble reddet av at de britiske og franske soldatene dro sørover da Nazi-Tyskland gikk til angrep på Frankrike.

Konrad, min morfar, bodde noen år rett nedfor Groms Plass. Noe som ført til at jeg ofte måtte pasere skulpturen med den heroiske soldaten med en granat i neven. En figur klar til å kaste sprenglegmer på fienden. Eller var det et brød han holdt i hendene?

Uansett: Her om dagen oppdaget jeg et band, fra Narvik, som heter Groms Plass. Stemningsbildene de skaper er melankolske og lengtende, slik man ofte føler det om høsten når sommeren definitivt er forbi. Også synger de jo på Narvikdialækt, noe jeg jo av og til lengter etter å høre.

Og om ikke det skulle være nok, så synger de om jernbane, svilla, 52 vogne og farsan.

09/11/2009

D D var

Filed under: Dagligliv — eedvardsen @ 10:24

«DDR – eller D D var», var en morsomhet som den kjempepopulære samfunnsfaglæreren Ole Martin Sponberg likte å bruke på Frydenlund Videregående skole (tidl. Narvik Gymnas). Jeg var der fra 1989 til 1992.

Det første skoleåret på «gymnaset» hadde bare så vidt festet seg, før vi fikk beskjed om at noe «historisk» hadde skjedd. Jeg lærte meg å parafrasere kommentarene og kronikkene i Dagbladet og fikk til noen gode stilkarakterer på den måten. Men jeg kan ikke huske en følelse av noe «historisk». I Beisfjord og Narvik var nå alt som før …

I dag er det altså 20 år siden. Det har skjedd en del på den tiden, både med meg, med Beisfjord, med Narvik og med resten av verden. F.eks. er jo de store malmhaugene i Narvik sentrum erstattet med et stort kjøpesenter i den Olav Thon-eide Amfi-kjeden. Og landet DDR finnes ikke lenger.

Det er ingen grunn til å savne det hemmlige politiet Stasi, Berlinmuren eller grensevaktene som skjøt etter folk. Men det er jo helt utvilsomt en del av verdenshistorien.

Le Monde Diplomatique har i sist nummer en artikkel om hvordan DDR viskes ut.

«Man beholder lyskasterne tegnet av Albert Speer, Hitlers arkitekt, rundt om i byen, på lik linje med de fleste av nazibygningene som ikke ble ødelagt under krigen, samtidig som man nærmest systematisk river de som ble oppført av DDR, selv på Alexanderplatz. DDR forkastes fullstendig.»

På min vei hjem fra fylkessekretærsamling i Oslo kom jeg over en pussig liten bok utgitt på Libretto forlag av Per E. Fosser. Den var svært muntlig, preget av mye omtrentlighet, men interessant.

Teatermannen Fosser hadde vært en del av DDRs kunstnerklasse. Han skriver med innsikt og innlevelse om Wolf Biermann, artisten som flyktet til DDR og senere ble utvist. Pluss en del andre åpne og anonymiserte personer han kjente fra sin DDR-tid.

Fosser endre opp med å savne landet:

Hadde DDR livets rett? Kunne det som selvstendig stat ha utviklet det beste av seg selv og blitt et godt land å leve i og ha med å gjøre? Personlig beklager jeg at vi aldri kommer til å få vite det.

Jeg synes det er bra at DDR er borte og at Berlinmuren er borte. Men det er jo ingen grunn til historisk hovmod. Det er mange gode grunner til å le av den hegemoniske kulturen vi lever i og gråte over den måten vi ordner økonomien på.

05/11/2009

Reklame, reklame, reklame, reklame, reklame, reklame, reklame, reklame ….

Filed under: Miljø — eedvardsen @ 10:45

Mengda med reklame i posten kan reduserast drastisk ved å innføre eit prinsipp om at berre dei som aktivt seier ja, skal få uadressert reklame i posten.

Fra SVs partiprogram 2009-2013

Nå sender regjeringen, under ledelse av statsråd Audun Lysbakken, ut en brosjyre med to klistremerker. Dette er et bra tiltak, men for SV som miljøparti så bør de ikke framkalle noe annet enn en svært nøktern tilfredshet.

I denne miljøsaken har høyresiden og sentrum en langt bedre løsning enn den rød-grønne regjeringen. Men en speilvending ville ført til oppsigelser hos på mitt tidligere arbeidssted, Postens leggemaskinenhet. Det er nok den viktigste grunnen til at regjeringen viderefører en reservasjonsordning.

I tillegg er det nok sannsynligvis slik at det ville blitt enda flere innstikk i avisene, dersom posten ikke får dele ut til alle (bortsett fra de som har reservert seg). Noe som kanskje er greit, for på de verste dagene er BT så full av innstikk at forsiden burde vært påført en advarsel for folk med ryggproblemer.

04/11/2009

Norges skjebne …

Filed under: Dagligliv — eedvardsen @ 23:28

Å, det gikk lang tid før han skjønnte det, men plutselig en dag gikk det opp for han, og han sa ikke et ord. Ikke et ord. For Norges skjebne avhang ikke av dem. Blei Norges Kommunistiske parti utrydda nå, så blei ikke Norges skjebne forandra.

Han som forstod var Fredrik Lindgren, en av hovedpersonene i Dag Solstads svært dokumentariske mellomkrigs- og andre verdenskrigstriologi.

Fredrik Lindgren var i Solstads bok en av de som ble utsatt for Operation Almenrausch. En tysk militæraksjon i 1944 som er omdreiningspunktet for Transiteatret sin produksjon med akkurat det navnet.

Produksjonen har fått flere euforiske anmeldelser, samt Hedda-prisen for årets begivenhet.

Jeg fikk sett stykket i hurten og stureten for jeg dro med natttoget på jobbsamling i Oslo. Og kan ikke yte stykket noen rettferdighet med å skrive noen få linjer. Men jeg vil anbefale Solstads bok. Den er langt mindre heroisk.

Men jeg vil jo anbefale stykket også. Der blir vel kanskje satt opp igjen.

Det burde det.

Blogg på WordPress.com.