Tanker fra blokken (ved Edvardsen i Dokken)

07/02/2010

Finnes patriarkatet?

Filed under: Umerket — eedvardsen @ 11:37

Det har vært spysyke her hele helgen. Det kan være en mulig årsak til at jeg vil ha ut disse tankene. Mens jeg venter på at sengetøy dynket i spy blir ferdigvasket, så velger jeg i hvert fall å skrive dette.

De blir sjelden lest og aldri brukt, men diskutert med omfattende engasjement. Bergen SV hadde vinteren 2008 en møte med gjennomgang av SVs prinnsopprogrammer. Programmene fra henholdsvis 70-tallet, 80-tallet og det gjeldene fra 90-tallet, var svært ulik, men det de hadde til felles var den likegyldigheten de ble møtt med etter at de var vedtatt og et stort engasjement i forkant.

SV er nå i gang med et nytt prinsipprogram, og planen er at det skal vedtas på landsmøtet våren 2011. Nestleder Audun Lysbakken lanserte en diskusjonsprosess som het Verden til Venstre våren 2008 og den resulterte i flere debattbøker og en ganske god konferanse på Folkets Hus i Oslo, mai 2008. Jeg er konstant i tvil om partier som de medie-, dagsorienterte og karrierefokuserte organisasjoner de alle er, kan klare å skape nok takhøyde for en bred samfunnsdebatt. Konferansen i Oslo skapte enda mer tvil hos meg, for flere av møtene var svært interessante og tok opp brede og relevante samfunnsspørsmål.

Nå er prosessen begrenset til en nasjonal komite under nestelder Bård Vegar Solhjells ledelse og noen generelle intensjoner om å skape debatt. Forhåpentligvis blir de en god debatt og ikke bare strid om symbolsetninger mellom ulike fraksjoner.

Her kommer et knøttlite bidrag fram meg i den debatten:
SV er et feministisk parti. Det forstår jeg, kort fortalt, slik at vi støtter kvinners krav om rettferdighet. Mange kvinner i Norge og andre steder i verden har vært og blir utsatt for urettferdighet. Det er fortsatt mindre enn 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Arbeid som blir forstått som «kvinnelig» blir dårligere betalt enn «mannsarbeid» selv om kravene til kvalifikasjoner er like store. Arbeid til ubekveme tider i «kvinnesektorene» betales og benevens anderledes enn i «mannesektorene» (skift=mann, turnus=kvinne). Både kvinner og menn kan møte «glasstak» når det gjelder tilgang til ledende stillinger både i offentlig og privat sektor, men det er helt klart at kvinner i snitt gjør det i langt større grad enn menn.

Det var ikke mye nytt i setningene over, men det er nå like fult sant, og etter min oppfatning uttrykk for en urettferdighet som SV bør jobbe for å fjerne. Så langt, så bra.

Ordet «patriarkat» finnes ikke i SVs partiprogrammer, men det brukes som begrep i partiet. Og i ungdomsorganisasjonen sitt Feministiske manifest slås det fast at det finnes:

Vi lever i et patriarkat, et mannssamfunn, der gutter blir sett på som aktive og handlende subjekter, mens jenter ofte blir framstilt som objekter. Dette har skapt et samfunn der gutter har mer makt og større muligheter enn jenter, både økonomisk, politisk og sosialt. Menns dominans vises i form av økonomiske, politiske og private goder, som for eksempel lønn, oppmerksomhet, arbeidsmengde og respekt.

Stemmer denne analysen – er det slik at at alle kvinner alltid vil være mer undertrykt enn Menn? En jente fra middelklassen vil selvsagt ha større karrieremuligheter og tilgang på private goder enn en gutt som er vokst opp på en barnevernsinstitusjon uten foreldre. Klassetilhørighet, familiebakgrunn og andre kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer spiller i mange tilfeller mye større rolle enn kjønn.

En forsvar for å bruke «patriarkat» vil kunne være at det er verre for kvinner/jenter, fordi at de i tillegg til de sosiale/økonomiske faktorene også vil være undertrykt av kjønn. Kanskje. Men det besvarer ikke spørsmålet: Er kjønn den overordnede sosial variabelen for å forklare forskjeller i makt, status, økonomi osv.?

Men det er mulig jeg har misforstått hva patriarkatet er, forklar meg det gjerne!

Men nå må jeg ta vasken.

4 kommentarer »

  1. Takk for respons Tone.

    Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver, men jeg kan ikke se at det forklarer hvorfor vi har et patriarkat.

    Slik SU beskriver, i sitatet, patriarkat, så vil jo kjønn måtte være overordnet klasse mv.

    Men det er jo ikke vanntette skott mellom sosiale lag. Kvinner fra overklasen og menn som bor på gate lver jo i det samme samfunnet. Når sjefsredaktør Trine Eilertsen går forbi han mannen jeg skrev om i Musehagen (brøling), så er det han som er taperen. Ikke Eilertsen. Det er han jeg vil jobbe for å løfte opp – ikke Eilertsen.

    Hvordan forklarer du at menn levere kortere og er mer utsatt for blind vold?

    Kommentar av Espen — 07/02/2010 @ 21:39

    • Når du skriver om menn som brøler, taper, dør tidlig (m.a.o.har dårlig helse?) og som utsettes for vold, går assosiasjonene mine videre til diskusjonen om frafall i videregående, som jo også rammer unge menn først og fremst. Den klagesangen kan vi jo utenat etterhvert.

      Jeg tror at mye av dette er symptomer på et samfunn i endring, men det er også symptomer på at kjønnsrollene ikke forandrer seg i takt med samfunnsendringene. Foreksempel ser det ut som at det i noen sosiale lag fremdeles er slik at en ekte mann er en mann som har fysisk styrke og her er det et poeng at dette ikke er nok i seg selv; han må også ha et yrke hvor denne styrken kommer til nytte. Det betyr at dersom fysikken er et isolert uttrykk for forfengelighet, kan det fort slå negativt ut.

      Samtidig som samfunnet i mindre grad enn før har behov for denne fysiske styrken og menn med disposisjoner i denne retning blir overflødige kan man litt klisjefylt (følgende fortelling om kjønnsroller spilles det ofte på i reklamesammenheng), si at i visse miljøer vil en mann som har salat i matboksen, tape troverdighet eller ære om du vil. Hvis det å være mann betyr at du til enhver tid må distansere deg fra det som kan tolkes som forfengelighet, så vil det helt klart ramme helsen.

      Og skal vi dra det enda lengre, med alle de fordommer som følger med dette resonnementet, så er dette de samme mennene som ikke kan eller vil snakke om følelser. Kanskje en (liten) andel av de får utløp for frustrasjoner gjennom vold, mens det for andre resulterer i dårligere mental helse og dermed dårligere fysisk helse.

      Frafall i videregående forklares ofte med ”femininiseringen av skolen/samfunnet”. Med andre ord forklares frafall med motsatt utgangspunkt av det teorien om et patriarkat representerer. I denne sammenheng er det påfallende at mens kvinner tidligere ble kritisert for ikke å ha en hjerne som er stor nok for tung teori og for å ikke ha evnene til å analysere og resonnere på en rasjonell måte, blir den tidligere så høyt verdsatte evnen i dag forvist til skammekroken og dette skjer omtrent samtidig som kvinnene inntar alle de store utdanningsinstitusjonene. Det ser ut som at der kvinner går inn, der går makten ut. Og da kommer selvsagt spørsmålet om høna og egget.

      Kanskje skiftet fra verdsetting av sjelen til verdsetting av det kroppen og det autentiske (dualismen lenge leve!) er et tegn på dypere strømninger i tiden eller så har kvinners moderne atferd utløst en slik strømning. Uansett ser kvinner ut til å oppholde seg mest og best der hvor makten ikke er eller der den er i ferd med å forlate åstedet. For å avslutte: jeg tror at eksisterende kjønnsrollemønstre bidrar til å opprettholde patriarkatet! Jeg kommer til å utdype dette på min egen blogg en av dagene.

      Kommentar av Tone S. — 17/02/2010 @ 21:32

  2. Du skriver: ”…klassetilhørighet, familiebakgrunn og andre kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer spiller i mange tilfeller mye større rolle enn kjønn…”

    Det er klart at sosial tilhørighet er en utslagsgivende faktor når det gjelder fordeling av goder. Likevel er det ikke til å komme forbi at det innenfor det enkelte sosiale lag, finnes forskjellsbehandling av kvinner og menn, enten det er innenfor såkalte ressurssvake grupper eller innenfor for eksempel grupper med høyere utdanning.

    Det mest opplagte eksempelet på sistnevnte, er lønnsforskjellen mellom de kvinne- og mannsdominerte utdanningsgruppene. Denne er faktisk større enn lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i lavtlønnsyrker. Vi har også undersøkelser som forteller oss at norske kvinner gjør mer kjønnstradisjonelle yrkesvalg enn yrkesaktive kvinner i de fleste andre europeiske land. Dette skjer selv om Norge er mindre klassedelt enn de fleste andre landene.

    Hvordan forklarer du disse forholdene? Kall det gjerne patriarkat, ideologikritikk og kanskje til og med identitetspolitikk. Det er uansett grunn til å gi disse forholdene mye oppmerksomhet, enten det er Kvinnepanelet eller andre som gjør det!

    Kommentar av Tone S. — 07/02/2010 @ 21:18


RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: