Nei til boikott av Israel!

Ord bidrar til å forme virkeligheten. Det noen kaller en terrorist, kaller andre for en frihetskjemper.

«Terrorist»
og «
frihetskjemper» er klare kontraster.

Men det meste av ordformingen av virkelig­heten handler om valg med ulike nyanser. I et presseskriv med sitater kan man eksempelvis velge mellom «hevder», «forteller» og «slår fast» osv.

Men la oss nå bruke ordene til noe:

Statene Israel okkuperer et territorium som folkerettslig tilhører en annen stat. Det er legitimt at de søker å begrense kriminalitet med å hindre at det uføres terrorhandlinger på Israels folkerettslig aksepterte territorium. Men den israelske forsvarsstyrken terroriserer store deler av den palestinske befolkningen med å holde tilbake forsyninger, og driver samtidig en en krigføring som også har til formål å ramme sivile.

«Terrorkrig» er en nokså presis beskrivelse av en slik virksomhet.

Hva kan vi gjøre for å stoppe denne årelange utøvelsen av statlig terror?

Når Saddam Hussein i 1990 angrep og okkuperte Kuwait innførte hele verdenssamfunnet «økonomiske sanksjoner». Slike sanksjoner har flere stater i dag mot militærdiktaturet Burma.

Hvorfor er ikke kravet «økonomiske sanksjoner» mot Israel, slik man hurtig innførte mot Irak i 1990? Likebehandling skal jo være et grunnprinsipp i den liberale verdensorden, og Israels overgrep og okkupasjon er mer brutal og omfattende en det Irak gjorde i Kuwait.

Men solidaritetsbevegelsen i Norge krever ikke sanksjoner, de holder på bruken av ordet «boikott». Jeg synes ordet har to svakheter:
1) «Boikott» gjør spørsmålet til noe personlig, men jeg synes dette først og fremst er et folkerettslig spørsmål som den norske staten skal ta seg av. Det burde være ulovlig å handle med Israel så lenge staten driver terrrorkrig.
2 ) «Boikott» gir gale historiske assosiasjoner, og gjør det enklere å stemple aksjonen som anti-jødisk og rasistisk.

De som setter staten Israel høyere enn menneskerettigheter, bruker boikott-ordet for alt det er verdt. Å kontinuerlig påpeke jødehat er jo en av hovedstrategiene til det komplekset som Norman Finkelstein har kalt Holocaust-industrien. Og i går ble Audun Lysbakken beskyldt av Frp for å bidra til jødehets. Dette er jo selvsagt feil, men det bør åpne opp for en refleksjon om hvilke ord vi bruker i vår kamp for menneskerettighetene til den palestinske befolkningen.

Derfor: Det er på høy tid med kraftfulle økonomiske sanksjoner mot staten Israel.

Reklame