Grønn samfunnsbygging i praksis

I dag var det et historisk møte på jernbanepuben i Bergen.

En historisk allianse av arbeid, kapital, natur, høyreside og venstreside i politikken.

Jeg har jobbet i et interimstyre med Christopher Beckham og Gunn Vivian Eide i oppstarten, så i dag var jeg litt stolt. Så stolt at jeg gitt litt over tiden da jeg holdt appell.

Her er cirka den appellen jeg holdt som leder av Naturvernforbundet i Hordaland:

Kommende alliansepartnere og venner av en modernisert Bergensbane!

Den tradisjonelle karikaturen av en miljøverner, er en person med lenker foran eller gjerne opp på en gravemaskin.

En som person som har til klart mål å stoppe gravemaskinen.

Det er mange gode grunner til å stoppe gravemaskinene:

Vi mennesker tar i dag for stor plass – og bruker for mye av verdenes ressurser. Og dette får konsekvenser for den naturen som vi er en del av. Naturen har både en egenverdi og den er vårt biologiske arvesølv – det vi kan bruke i framtiden for å utvikle nye matslag på og medisiner.

Det klassiske eksemplet på hvordan biologien er vårt arvesølv er den medisinen som er helt avgjørende for å kunne gjøre en hjertetransplantasjon. Uten denne medisinen vil de nye hjertene støtes ut.

Men takket være en sopp, som man fant i en jordprøve fra Hardangervidda, så vant man en unik biologisk struktur som egnet seg for å utvikle denne medisinen.

I dag er vi inne i en mangfoldskrise – naturen blir stadig mer enfoldig. Eller: For å bruke et annet bilde: Vi er i ferd med å ete opp såkornet!

Vi mennesker svir – nærmest bokstavelig talt – av for mye ressurser. Det fører til utslipp av klimagasser som med overveidende grad av sannsynlighet fører til økt global oppvarming. Noe som igjen fører til mer
ekstremvær, flom og tørke.

Noen velger å tvile på klimaforskningen. Og man skal aldri stole blindt på vitenskap. Men om noen veingeniør etter en omfattende undersøkelse hadde sagt at det var fare for at Askøybroen kunne ramle sammen, så ville den blitt stengt.

Nå sier en mengde fagfolk at det medfører stor fare om vi ikke kutter utslippe av klimagasser – det bør vi på samme måte lytte til – på samme måte som til veiingeniørene.

Til sammen kunne både klimakrisen og artskrisen vært gode grunner til å sette seg foran de aller fleste gravemaskiner.

Fram med lenker!?

Kunne vi naturvernere sagt …

Men det gjør vi ikke i denne saken. Hvorfor det?

Det er ett sett med veldig gode miljøargumenter for en modernisert Bergensbane med reisetid ned mot fire timer:

Det første er at med en så kort reisetid, så vil det for mange passasjerer være et godt alternativ til fly mellom Oslo og Bergen. Og ett godt alternativ til bil langs strekningen. Vi vil kunne flytte passasjerer fra et transportmiddel som tar dårlig vare på energien og fører til betydelige klimagassutslipp – og over til et utslippsfritt alternativ som tar enormt godt vare på energien. (Om vi hadde priset utslippene fra flytrafikken i forhold til hvor samfunnsøkonomisk skadelig det er, så hadde det garantert vært konkurransedyktig.)

Det andre er at vi vil kunne flytte store mengder godstransport over fra trailertransport og over på det utslippsfrie og energieffektive alternativet. Økt fart, gir økt frekvens og økt kapasitet.

Det tredje er sannsynligvis omdiskutert.
Men modernisering av Bergensbanen vil føre til ett langt mindre arealinngrep enn de fleste eventuelle nye lyntogtraseer. Naturvernforbundet er positiv til utredning av lyntog i Norge – men det er jo også helt åpenbart at når de konkrete prosjektene kommer, så vil vi bli satt i store dilemmaer knyttet til arealbruk.

Et politisk hovedargument er at dette kan gjennomføres:
Det snakkes og har vært snakket mye om tog i Norge. Men i forholdet til behovet er det gjort veldig lite.

I denne sammenhengen angriper noen oss venner av en modernisert Bergensbane for å ikke være visjonære nok.

Ordet visjon kan (i følge ordboka) bety enten:
innbilt synsopplevelse
ett indre bilde
religiøs åpenbaring

Med unntak av sistnevnte for noen, så er ikke en modernisert Bergenbane en visjon. En modernisert Bergensbane er en konkret plan som det trenges politisk vilje til å gjennomføre. Vi er mye nærmere målet enn det man er for visjoner.

Og målet med denne aksjonen er vel nettopp å styrke denne viljen.

Det betyr for det første at vi må arbeide i våre egne organisasjoner for at dette kommer høyt på dagsorden. Vi i Naturvernforbundet har en jobb å gjøre i forhold til vår egen nasjonale organisasjon. Vi må snart få kastet lenkene og gå for fullt og samlet inn for dette prosjektet.

Det betyr for det andre at vi her sammen må få dette høyere opp på dagsorden i Hordaland. På det årlige toppmøtet (med stortingsrepr. og samfunnstopper) i januar var det ingen som snakket om modernisering av Bergensbanen. Det bør ikke skje igjen.

Vi må nå bygge et samfunn for framtiden, som er klimanøytralt og i balanse med naturen. I den grønne samfunnsbyggingen er en moderinsering av Bergensbanen et utmerket prosjekt.

Kom, gravemaskiner, kom!

Reklame