Teknologistiftelsen Zero har i forbindelse med den planlagte linjen mellom Sima-Samnanger bedrevet et forunderlig maskespill med å uttale seg prinsipielt positive til monstermaster, men samtidig hevde å ikke ha konkludert når det gjelder det planlagte og meget omdiskuterte monstertråkket mellom Sima og Samnanger i Hardanger. Stiftelsen forteller at det generelt er for monstermaster bare de ikke fører til; ”unødvendig store konsekvenser for trua arter”, og Zero har nå laget et notat om Hardanger hvor de trekker fram behovet for flere undersøkelser av de negative konsekvensene av sjøkabel. Slikt maskespill lønner seg tydeligvis: Statsminister Jens Stoltenberg skamroste nylig teknologistiftelsen Zero og deres leder Einar Håndlykken for deres standpunkt i spørsmålet om kraftlinjer.
Hertuginneomfavnelsen fant sted på teknologistiftelsens årlige konferanse, også i år med et meget kjendisspekket program; med for eksempel Live Aid-gründeren Bob Geldof og klimapanelets leder Rajendra Pachauri. Zeros leder er den energiske og dyktige, tidligere lederen av Natur og Ungdom, Einar Håndlykken. Han går inn i det som er en egen norsk gründerbevegelse: Energiske og dyktige menn med et miljøengasjement som allierer seg med velbemidlede enkeltpersoner eller selskaper og grunnlegger sitt eget selskap. Disse nye selskapene skaper arbeidsplasser for mennesker med miljøengasjement og relevant kunnskap. Fredric Hauge, Kurt Oddekalv og Einar Håndlykken er forskjellige, men det er en del av det samme fenomenet. Disse selskapene bidrar svært ofte med relevant kunnskap, og de har verdifulle ressurser til å kunne følge opp faglig og bidra med egne utredninger.
Det er lett å se at også Naturvernforbundet er inspirert av arbeidsmåtene til disse selskapene. Stadig oftere legges det fram gode og relevante rapporter og utredninger fra hovedkontoret. Det siste eksemplet er rapporten ”Krafttak for riktig kraftbruk» om det store potensialet for å spare elektrisk kraft. I tillegg til sin egenverdi, så hadde kraftrapporten også alliansebygging som en viktig tilleggsverdi. Medutgivere er Norsk Industri og teknologiforbundet NITO. Naturvernforbundet er bra, men kan trolig bli enda bedre på å bygge allianser. Både blant flere fagorganisasjoner og matprodusenter finnes det helt klart potensielle alliansepartnere. Også når det gjelder alliansebygging kan vi nok lære noe av de nye miljøselskapene à la Zero. Det er viktig å hele tiden være tilgjengelig og åpen for samarbeid. Og vi prøver hele tiden å lete etter alliansepartnere i saker som engasjerer medlemmene våre. Naturvernforbundet og Norsk Astma- og allergiforbund samarbeider derfor både nasjonalt og i Bergen om å få stoppet giftskyen som ligger over både Bergen og andre norske byer i vinter. Det mangeårige prosjektet Oljefri.no inkluderer kommuner, fylkeskommuner og private selskaper og viser slik en meget stor samarbeidsevne fra vår side.
Systematiske utredninger, samarbeid og allianser er noe vi har til felles med Hauge, Håndlykken og delvis Oddekalv. Men vi har også noe som egentlig er en skinnende juvel, men som i hverdagen kan framstå som en grå papirlapp. Nemlig medlemmer, årsmøter og brede og sammenhengende diskusjoner. Og denne herlige blandingen av gamle og nye tradisjoner og ferske og halvgamle diskusjoner gjør at Naturvernforbundet har en langt mer helhetlig politikk på sine egne premisser enn det vi finner hos miljøselskapene. Dette kommer fram i flere spørsmål, men spesielt i Sima-Samnanger- spørsmålet har dette kommet klart fram. Zero er nærmeste utelukkende opptatt av fornybar energi og feirer nærmest alle teknologier uten punktutslipp, selvsagt til jubel fra kraftselskapene og omfavnelser fra kraftsosialisten Stoltenberg. Naturvernforbundet er opptatt av både klimaet, det totale energiforbruket og naturmangfoldet. Og derfor arbeider vi for en massiv ENØK-satsing som vil gjøre mange nye linjer overflødige.
Legg igjen en kommentar